INNLEDNING
Bergprekenen står i Matteus-evangeliets kap. 5, 6 og 7, og er ofte blitt sett på som en sammenstilling av kristne morallover gitt av Kristus. Her står ordtak som vi bruker i ulike hverdagssammenhenger: å snu det annet kinn til, kamelen gjennom nåløyet, den brede vei kontra den smale vei, bjelken og flisen i øyet, å kaste perler for svin, å ikke bare gi skjorten men også kappen, for å nevne noen. Les gjerne de nevnte kapittel i Matteus-evangeliet, som grunnlag for den videre lesing her.
Vi begynner med et stort bilde. Matteus beskriver først Kristi fødsel og vismennenes ankomst. Deretter hans flykt til Egypt og hjemvendelse og bosettelse i Nasaret. Så gjøres et stort tidsmessig sprang. Dåpen i Jordan-elven skildres. Da er Kristus ca. 30 år. Så hører vi om de 40 dagene med fristelsene i ørkenen, hans kallelse av disiplene, og at han drar omkring og helbreder og underviser folket. Rett før kapittel 5 står det at store folkemengder fulgte ham, og og rett etter kapittel 7 gjentas det at store folkemengder fulgte ham.
Da Kristus fikk se folkemengden som fulgte ham, tar han med seg disiplene og går opp på fjellet, og der begynner Bergprekenen i kapittel 5. Det er ingen undervisning for folket han gir. Den er forbeholdt disiplene, og er å se på som en form for leder-undervisning, eller presteundervisning, eller undervisning for dem som skal ha omsorg og ansvar for andre mennesker. Dersom vi nå leser setningen om at dersom noen slår deg på høyre kinn, så vend også det annet til, kan vi ane en høyere betydning. Bruker vi denne setningen som en generell morallov for oss alle, kan det virke som et klamt påbud om en bestemt kristen oppførsel imot det vi kaller sunn selvoppholdelsesdrift. Det er som om vi skulle gi en biltyv også bankkortet og koden, slik at tyven kunne fylle bensin underveis. Biltyven vil måtte stå foran et annet lovverk.
LOVEN
Kristus sier at han er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den. La oss se på hva et lovverk er. Grovt sett finnes det tre ulike lover: 1. Naturlover. 2. Juridiske lover, som nasjonenes grunnlover og lovbøker. Disse regulerer de sosiale forpliktelser mellom menneskene. 3. De høyere åndelige lover forvaltet av et menneskes høyere jeg, kanskje kan vi si samvittighetens lovstemme.
I ur-tiden levde menneskene etter naturlovene, fordi de erfarte at de selv og gudene levde sammen i naturen. Så kom lovgiverne, og her er Moses et eksempel. Også han gikk opp på et høyt fjell slik Kristus gjorde, men Moses gikk alene. Lyn og torden drønnet rundt fjelltoppen mens folket sto urolige nedenfor. Moses kom ned med lovene som skulle gjelde; ikke stjele, ikke drepe, ikke lyve osv. Menneskenes sosiale liv ble nå regulert av ytre lover, som måtte forstås og forvaltes av mennesker. Og disse lovene er siden den tid blitt utviklet i detalj, og ligger nå til grunn for de fleste demokratiske staters rettsprinsipper.
På mange måter kan vi se på Bergprekenen som en ny lovgivningsimpuls, også oppstått på en fjelltopp så nært himmelen (den åndelige verden) som mulig. Og Kristus og disiplene bar denne ned til folket, til oss, som sto under, og folket ante betydningen av hva som hadde skjedd og fulgte etter.
FILMEN “KUNSTNEREN OG TYVEN”
Så må vi tilbake til tyven. For det er de juridiske lovene som nå i vår tid tar hånd om hans misgjerning. De felles kjøreregler som samfunnet har for foreteelser gjelder her, og straffen i denne sammenheng utmåles av en dommer slik at det blir en form for rettferdighet i det jordiske mellom den som utfører misgjerningen og offeret. Domsstolene regner ikke med en åndelig utligning. Kristus selv viste ikke bare barmhjertighet og ydmykhet i alle jordiske forhold. Hans hellige vrede i tempelet rett før påske og Golgata-hendelsen og også hans kamper mot fariseerne og andre viser dette.
I fjor gikk en norsk dokumentarfilm på kino. Både her hjemme og internasjonalt vakte den oppsikt. Kunstneren får stjålet to malerier, og tyven blir tatt. Kunstneren og hennes filmteam kommer til rettsmøtet, og slik begynner en helt spesiell historie å utvikle seg mellom en fortvilt men nygjerrig kunstner og en rusavhengig og søkende tyv. Tyven får sin juridiske straff, men kunstneren åpner sitt hjerte for tyven, og hører, maler og formidler hans historie, som også viser seg å ha paralleller i hennes eget liv. Skal vi sette dette inn i Bergprekenens sammenheng, kan vi si at han tok skjorten, og hun ga ham i tillegg kappen. Hun omhyllet ham med en varme som kanskje gjorde det mulig at han ifølge portrett-intervju i VG senhøstes 2020 hadde sluttet med rus, hadde samboer, tok utdannelse og var kommet på et helt annet spor. Også kunstneren blir beveget gjennom denne prosessen.
Tyven ga alle han var i kontakt med gjentatte slag på det høyre kinn, for å holde oss til Bergprekenens språk. Samfunnet kunne ikke finne seg i dette, og ga ham straff tilsvarende det han gjorde. Men enkeltmennesker kunne vende det annet kinn til, og ane at slagene på høyre kinn fortalte om fortvilelse og sår fra barndom og oppvekst hos den som slo. Slagene, i overført betydning, ble mer å forstå som ytringer fra den som slo, og ikke en ydmykelse av den som ble slått. Opplevelser på dette området kan være orienterende for alle som har ansvar for andre mennesker, enten det dreier seg om vanskelige tenåringer, krevende pasienter, elever eller andre.
Så er det viktig å igjen minne om at denne holdningen tilhører den åndelige forståelse. Man skal ikke ta den som en kristen og klam morallov. Vold og mishandling tilhører domsstolene, og skal ikke belastes offeret som en ekstra byrde å bære.
HIMMELRIKET PÅ JORDEN
Går vi tilbake til starten av Matteusevangeliet, leser vi at Kristus ga Bergprekenen etter at han selv hadde gjennomlevd fristelsene i ørkenen. Hans fødsel på jorden gjennom Jordan-dåpen og de påfølgende 40 dager med fristelser var å se på som en innvielse i alt det som hører det jordiske livet til. Intet jordisk skulle nå være ham fremmed, og ut fra dette kunne han undervise sine disipler slik han gjorde der oppe på fjelltoppen. Bergprekenen henter det himmelske ned på jorden, og etablerer himmelriket her. Bergprekenen ble disiplenes åndelige lærebok i all deres videre virke.
Ikke uten grunn står det helt i slutten av Bibelen, i Johannes Åpenbaring, at den hellige byen Jerusalem, som også skal senke seg ned på et høyt fjell, har 12 grunnsteiner hvor navnene til de 12 disiplene står skrevet. Heri ligger storheten i Bergprekenens innhold. Den forbereder byens komme. Mer om dette i del 2.
Kristine Høiland
Bildet er av Bjørn Bjørneboe, Bergprekenen. Hentet fra Flickriver.com
