Få andre kirkesamfunn feirer Johannes døperen slik vi gjør det i Kristensamfunnet. I fire uker midt på sommeren står fortellingene om ham i sentrum, fra hans antatte fødselsdato 24. juni. Vi leser om hvordan han døper voksne i Jordanelven slik at de kommer til dødens grense og får et innblikk i den åndelige verden, og det antas at mange tusen mennesker ble døpt av ham. Også Kristus blir døpt, og Johannes vitner om Den hellige ånd som kommer over den døpte og at Gud selv forteller at nå er noe helt nytt født. Vi leser at Johannes opplever seg som en veibereder for dette nye, som skal vokse i menneskeheten. Han var broen mellom det som var og det som skulle komme, og som allerede var i deres midte uten at andre enn Johannes erkjente det. Johannes var et helstøpt tenkende, følende og villende menneske. Han var den største som var født av en jordisk kvinne, sa Kristus om ham.

Mye annet kan vi også lese om Johannes døperen i Bibelen, fra han ble unnfanget og til han drepes av Herodes ved halshugging. Det var en vanlig henrettelsesmetode den gang, slik også korsfestelse var det. Disiplene hans begravde kroppen, men hodet var ikke med. Og nå begynte mytene og fortellingene. Kroppen ble trolig begravet i Samaria. Hodet vet man mindre om, og utallige katolske kirker verden over mener å ha deler av dette i sin relikviesamling. Overfører vi dette til et større bilde, kan vi si at siden da er tanken blitt mer og mer atskilt fra følelsen og viljen. I vår tid er dette meget tydelig.

Uriel er sommerens engel, slik som Gabriel er engelen for juletiden, Rafael for våren, og Mikael for høsten.  Uriel er tankekraftens engel, den som granskende og alvorlig ser ned på menneskeheten med håp om at tanken skal våkne, blomstre og sette frukt. Fra julens nyskapende inspirasjon, gjennom vårens spirende virksomhet kan sommerens sollys forvandle tanken, som grunnlag for høstens  modne viljeshandlinger. Det er en rytme i dette vi kan kjenne igjen i mange prosesser, ikke bare i årsløpet og livsløpet. Sosiale, samfunnsmessige og kreative prosesser har gjerne denne karakteren av inspirasjon, nytt initiativ, tankemessig bearbeiding og gjennomføring.

«Endre deres sinn,» sier Johannes. Det kunne også være sagt av Uriel. Det er som om de to virker sammen,  for å vise oss det som er vårt ansvar nå. Naturen spirer, gror, blomstrer og setter frukt helt av seg selv ved hjelp av solen. Mennesket trenger hodekreftene for å klare det samme.  Vi skal bli helstøpte nåtidsmennesker, hvor hode, hjerte og vilje virker sammen.