Refleksjoner over evangelieteksten 1. påskedag, Markus 16.
Maria Magdalena var den første som møtte den oppstandne. I evangeliene blir hun betegnet som en synderinne som han hadde hjulpet til en ny livsinnstilling, og etter det fulgte hun ham tett. Hun salvet hans hode og føtter før Golgata-hendelsen, både med tårer og salve, og stod under korset da han døde. Hun levde i alle hendelsene med en usedvanlig inderlighet. Hun følte sterkt, og hun følte med.
Maria gikk ut til graven midt på natten før solen var stått opp. Han hun før var så inderlig forbundet med møtte henne der, men hun kjente ham ikke igjen før han sa navnet hennes. Da kom hun til seg selv. Gråten og sorgen forsvant i dette erkjennende møte med en ny virkelighet, og hun fikk høre en setning som virker langt inn i framtiden. Ofte blir disse ordene oversatt som “rør meg ikke”, men i den nyeste norske bibel-oversettelse står det at det også kan skrives “hold meg ikke tilbake.”
Hold meg ikke tilbake, sier den oppstandne. Ingen kan holde solen tilbake fra å stå opp. Heller ikke kan vi holde naturen tilbake fra å spire om våren. Men solen står ikke bare opp, den går ned også, og har alle mulige stadier imellom. Naturen forblir ikke vår, men går videre til sommer, høst og ny vinter. Det som er av natur er alltid i forvandling.
Men noe i oss mennesker er underlagt vår frie vilje, og avhengig av vårt eget indre arbeid for å kunne gjennomgå en forvandling. Dette er av oppstandelses-substans. Når holder vi ham tilbake? Er det når vi ikke beveger oss videre som enkeltmenneske og som menneskehet? Når vi opprettholder utdaterte strukturer, utdaterte holdninger og gammelt tankegods, personlig som samfunnsmessig?
Maria møtte ham alene i sorg og savn. De to Emmaus-vandrerne gikk i fordypet samtale da hans nærvær ble tydelig. Mange av disiplene var samlet da han kom midt blant dem. Thomas fikk sitt tilnavn “tvileren” fordi han tvilte på de andres opplevelser. Han måtte erfare selv. Alt dette er fortellinger om de mange måter vi nå kan erfare den oppstandnes nærvær. Han er i kontinuerlig utvikling. Vi holder ham tilbake når vi ikke hører at han nevner vårt navn for å få oss med.
God påske.
Kristine Høiland
