Kjære alle
Det er vanskelige tider. Hvor setter jeg foten ned? Hvor finner jeg trygghet og håp?
Denne uken leser vi om bespisningen av de 5000, Johannes 6. Jesus merker at mange søker han. De slår seg ned om kvelden, på en grønn eng, på en høyde, i nærheten av den galileiske sjøen. Mange kommer, 5000. Fem brød og to fisker deles ut. Det er lite for så mange. Men det kan oppfattes slik at hele denne beskrivelse er en åndelig hendelse, i det eteriske. Det livgivende brød deles ut sammen med fiskene, eller skal man si, i fiskenes tid? Det livgivende brød som nærer sjelen. Som forbinder oss med alt som skaper og opprettholder livet. De kosmiske åndelige krefter bli gjort tilgjengelig.
Denne prosessen som beskrives i evangeliet utvikler seg videre gjennom påske- begivenhetene, til det nye sakramentet. Det helsebringende sakramentet. Ved det forvandlede brød og vin tar vi til oss Kristus sin kraft. Gjennom Kristus forbinder vi oss med vårt sanne jeg. Dette er en situasjon som skjer hver gang vi samles i Menneskevielsens handling. Alle som er tilstede er med, alle døde er med, og alle som forbinder seg med Kristus, er med. Vi gir oss hen til den kultiske strømmen, i enighet. Nettopp denne enigheten er forutsetningen for at vi i felleskap fullfører dette. Gjennom det sosiale felleskap er det først mulig at vi får tilgang til vårt sanne jeg. Gjør vi dette igjen og igjen, vokser vi som mennesker inn i våre jordoppgaver og vårt karma kan utfolde seg i det sosiale felleskapet.
Denne enigheten er truet i disse dager. Vi er oppfordret som storsamfunn å stå sammen om tiltakene, samtidig er vi skilt fra hverandre, lever i aleneheten. Angst, usikkerhet og nød truer oss. Hvordan kan vi styrke det kultiske, når vi ikke kan møtes? Det er en tid hvor det er rom for besinnelse, bønn og meditasjon. Nettopp å søke vårt indre ved å løfte blikket til himmelen, som Jesus gjør ved bespisningen av de 5000. Å løfte blikket tilhimmelen er ikke å se bort fra jorden eller det jordiske. Der har vi ansvar og oppgaver. Våre oppgaver berikes og fordypes av himmelblikket.
Hver morgen er det rom for å holde eller lese Menneskevielsens handling. Vi gjør det som prester, på de avtalte dager, celebrerende i kirken. En hver kan forbinde seg med det kultiske, også alene, i disse dager. Det er mulig å meditere eller fordype de fire deler, EVANGELIET, OFFERDELEN, FORVANDLINGEN og KOMMUNIONEN, hjemme. Prøve å huske og kjenne etter hva som skjer. Evt. ta med ukens evangelium og CREDO om man har tilgang, å si FADER VÅR, å ta til seg FREDS-hilsen; imaginere det.
Vi kommer nok til å møtes igjen og i felleskap, søkende enighet og ta opp trådene (våre karmiske tråder!). Forhåpentligvis styrket og med ny pågang; fornyet. Vi tar med alle. De som lider og har det vond. Ber for dem og ber for verden. Det gjør vi og gir det ikke fra oss nå heller. Det gode vil vokse, vil inn i verden.
Det spirer i naturen. Forbinder vi oss med planter og dyr, med vinden, vann og solen, kan vi også nære oss med livgivende krefter. Hilser vi på de mennesker som vi møter ute på tur og tar vi vare på våre nærmeste, nærer vi oss også og blir ikke spist opp av angst og fortvilelse.
Kristus vil inn i verden, gjennom oss, i det vi gjør; nå og alltid!
Daan Ente
