Påskeuken er høyst dramatisk. Møtet med dødskreftene som Jesus Kristus har, er veldig reelt. Opptakten er kampen med de jødiske religiøse ledere. Det er sadduseerne, fariseerne og de Skriftlærde som trenger seg inn på Jesus, i tur og orden. De skal fange ham med sine ord. Dette er en åndskamp som Jesus må stå i. Det er tirsdagen, på Marsdagen, dette skjer.
Planeten Mars står for kraft og dynamikk og forbindes gjerne med krig og list. Merkelig nok beskriver Rudolf Steiner at selve Buddha har slått seg ned på Mars i Himmelen. Derfra virker han som Kristi hjelper. Han hjelper menneskeheten til å virkeliggjøre Kristusimpulsen. Vi kan kjenne på oss at det ligger en fredsimpuls i Buddhas virke. Dermed har også planeten Mars fått en ny utstråling i Kosmos.
Buddha-freden strømmer derfra. Mars er ikke bare å betrakte som den planeten som gir impulser til krig og strid. Fredsimpulser strømmer nå fra Mars, i all sin dynamikk. Det nye som vil inn i verden, støttes derifra.
Tirsdag om kvelden samles disiplene og Jesus på Oljeberget. Her gir Jesus disiplene den såkalte «Oljebergapokalypsen». Dette blir en undervisning gjennom bilder og lignelser, i hvordan menneskehetens fremtid blir. Her får vi høre hva det betyr å forbinde seg med Kristusånden for all fremtid. Jesus bruker høyst dramatiske bilder og lignelser. Mennesket kan velge mellom ånden eller frykt og avmakt.
Emil Bock avslutter avsnittet om tirsdagen i boken «De tre årene» med følgende ord:» At et menneske går sjelens og åndens riktige vei, det viser seg ved at det er istand til å elske. Kjærlighet er fryktens egentlige motsetning. All sann åndelig streben ytrer seg først som indre mot og munner ut i kjærlighet. Sann kjærlighet til menneskene er identisk med kjærlighet til Kristus selv. Dagens Mars-makter blir fullstendig overstrålt av Kristus-Solen. Alle åndskampens ord blir til slutt kronet av ordet om kjærligheten».
Med hilsen, Daan
Bilde: Bjørn Bjørneboe, hentet fra nettet
