Nattverden finner sted på kvelden. Innsettelsesord om brød og vin klinger. Kristus forbinder seg med jordsubstansene, med det faste, med det flytende. Hans jeg-kraft forbinder seg med substansene, der hvor de tilberedes kultisk. Tilberedelsen skjer ved at ord og handlinger legges til substansene. Kristus vil dermed være forbundet med brødet og vinen.

I kommunionen tar vi til oss Hans vesen og kraft. Dette forbinder oss med ånden, med det guddommelige. Guddomsord, og kraft strømmer i oss.
Hver gang vi feirer kommunionen, er urhendelsen på skjærtorsdag til stede i nuet. Tid og rom løses opp, og det åndelige nærvær av Golgathamysteriet er i rommet og beveger og rører våre sjeler. Kristus er tilstedeværende og berører oss mens fredsvelsignelsen uttales.

Det er mere på skjærtorsdag. Avskjedsordene tales av Kristus. Det er Johannes som fanger dem opp, liggende ved hans bryst (Kap.14-17). Her klinger ordene: «Freden etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere» (Kap. 14) og: «Dette er den store målsetning, som jeg gir dere: Ha åndelig kjærlighet til hverandre» (Kap. 15).

Dette er avskjedsordene til oss, Kristi budskap til oss mennesker: Lev i fred og kjærlighet. Disse ordene er tilstede i nattverden, i kommunionen. Det er kjerneord som rører våre hjerter og som kan være til stede i alt vi tenker, føler og gjør. Fred og kjærlighet kan strømme inn i verden, gjennom oss. Det er Påskebudskapet.

Dette skaper grunnen for det som Kristus gjennomgår de kommende tre dager: Kampen med døden, med motstandsmaktene. Utfallet er ikke gitt. Hver Påske gjenoppleves denne kampen og finner reelt sted. En åndskamp som føres på vegne av oss mennesker. For vår og jordens fremtid. Dypt rystende er det som skjer på Langfredag og utover. Vi går med i det og lider oss gjennom, sammen med Kristus. Det er ensom kamp som Kristus går. Det er en ensom kamp som hver en av oss fører.
Når Kristus henger på korset, uttaler han sine siste ord.
Der står han både i en sosial kamp og en Jeg-kamp. De første tre ord fra korset viser til den sosiale kampen. (Den horisontale korsbjelken). De siste fire ordene viser hen til Jeg-kampen (Den vertikale bjelken).

Se de følgende evangelietekster:

-1 (Luk. 23, 34)
-2 (Luk. 23, 43)
-3 (Joh. 19, 26)
-4 (Math. 27, 46; Mark. 15, 34)
– 5 (Joh. 19, 28)
– 6 (Joh. 19, 30)
– 7 (Luk.23, 46)

-1» Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
-2» Ja, jeg sier deg allerede idag skal du være med meg i åndens lysende rike.»
-3» Kvinne, se, det er din sønn. -Se, det er din mor.»
-4» Guddommelige jeg, hvorfor forlater du meg
-5» Jeg tørster.»
-6» Fullbyrdelsen er der.»
-7» Fader, i dine hender overgir jeg min ånd.»

Gode dager ønskes, Daan