I Kristensamfunnet leser vi selvfølgelig Matteus og Lukas sine skildringer av Jesu fødsel, slik man gjør det også i øvrige kristne kirker. Men vi leser disse to evangeliestedene bare til midnattsmessen og i morgenmessen 1. juledag. Da hører vi om to historiske hendelser, og om to helt ulike fødsels-scener. Den ene beskriver en familie som etter fødselen og besøket fra vismennene flykter til Egypt for å berge seg fra Herodes. Den andre beskiver en familie som får besøk av hyrdene og som deretter i fred og ro drar til tempelet i Jerusalem før de vender hjem til Nasarath, hvor de kommer fra. Men så skiller vi lag med vårt øvrige kristne fellesskap og leser det siste kapittelet i Johannes-evangeliet resten av juledagene fram til nyttår.
“Elsk meg og følg meg”
I Johannes kap. 21 hører vi om en samtale mellom den oppstandne Kristus og Peter. Ytre sett har dette lite med julen å gjøre. Tidsmessig må vi være i de 40 dagene mellom 1. påskedag og Kristi Himmelfart, det tidsrommet hvor Kristus viste seg for sine nærmeste disipler for den siste undervisning før han forlot dem som en skikkelse som kunne erfares i det jordiske.
Kristus spør Peter gjentatte ganger om han elsker ham, og Peter svarer så godt han kan at han har ham kjær. Dybden og forskjellen i det å elske og det å ha kjær oppfatter ikke Peter. Han svarer ut fra sin jordiske forståelse, og har Kristus uendelig kjær. Kristus snakker ut fra et guddommelig ståsted, hvor den kjærlighet som en gang brakte ham til jorden og som førte ham gjennom død og oppstandelse, rommes av ordet å elske.
Da Kristus fant sine disipler første gang, brukte han ordene “følg meg”, og de forlot alt sitt og fulgte. Nå sier han igjen til Peter “følg meg”. Det som en gang var disippelundervisning, er nå blitt en oppfordring til oss alle. Vi kan dvele ved fødselskrybben, ofte og gjerne. Men skal vi følge ham, betyr det å begi seg ut i livet, ta vårt eget kors opp og prøve, så godt vi kan og slik også Peter prøvde, å forstå spørsmålet om hvilken kjærlighet vi da må leve ut ifra.
Og da forstår vi hvorfor dette evangeliestedet har noe med julen å gjøre. Den guddommelige verden sendte denne kjærlighetskraften ned til jorden i det nyfødte barnet dengang, og alle hans gjerninger på jorden deretter var kjærlighetsgjerninger. Det er i dette vi kan følge ham, så godt vi kan.
Kristine Høiland
