Refleksjoner over evangelieteksten 29. mars, Johannes 8, 1-12
En gang ble menneskeheten gitt de 10 bud. Gjennom årtusener har de arbeidet seg inn i hele verdens bevissthet, og ligger til grunn for de fleste lands lovgivning. Ofte behøver vi ikke lese i lovbøkene for å vite hva som er rett og galt. Vi vet det innerst inne likevel. Det som en gang ble utmeislet i stein, har langsomt skrevet seg inn i våre hjerter.
De 10 bud har ofte talt til det nære i mennesket. Vi skal ikke stjele, ikke slå i hjel, ikke vitne falskt, ikke bryte ekteskapet, og ikke begjære vår nestes hus, kone, slave, okse eller esel. Vi skal holde hviledagen hellig, hedre vår far og mor, og ikke misbruke Guds navn. Vi husker kanskje gammel skolelærdom eller bruddstykker av disse gamle formuleringer. Nå er det som om budenes betydning forvandler seg igjen. Det kan virke som om det som gjennom tiden har skrevet seg inn i våre hjerter, hos mange nå utvider seg til en ny forståelse av verden. Og denne kan kanskje uttrykkes slik:
- Vi skal ikke stjele leveområdene til dyrene.
- Vi skal ikke ta livet av naturen.
- Vi skal ikke begjære det vår neste skal leve av i andre deler av verden.
- Vi skal hedre det som har gitt oss liv og som bærer alt levende.
- Vi skal ikke misbruke den posisjonen vi ut fra heldige livsbetingelser har fått i samfunnet til å berike oss selv.
- Vi skal ikke være et vitne for det som er falskt i verden.
- Vi skal ikke bryte forbindelsen med den enhet vi en gang kom fra, før vi ble et jordisk menneske.
- Vi skal holde vår indre samvittighet hellig, for i den lever den stemme som taler den nye rettferdighetens og kjærlighetens lov.
Det var denne stemmen som sa at han ikke var kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Så kan vi kanskje ane at den krise som vi nå erfarer og som ryster og berører hele verden, har noe med denne oppfyllelsen å gjøre. Vi ristes ut av våre vante mønstre og tvinges til å kjenne på nye dybder og høyder i oss selv. Det er dette som er utvidelsen. Vi er større enn vi vet og større enn oss selv.
Kristine Høiland
