Samliv og ekteskap

I dag lever mange mennesker sammen som par uten å ha giftet seg eller bekreftet sitt forhold på annen måte. Andre registrerer forholdet sitt rettslig hos sorenskriveren. Å inngå i et ekteskap er en mulighet for de som ser at samliv med et annet menneske har både rettslige og også åndelige aspekter.

Mennesket er et sosialt vesen. Men vi opplever intenst at vi er også individer og ønsker å finne vår egen individuelle vei i livet. Motsetningen mellom behovet for å være en del av en sosial sammenheng og å finne sin egen vei er grobunnen for både personlig vekst og utvikling, men kan også være en kilde til vanskeligheter i mellommenneskelige forhold.

I dag er det å leve sammen ikke lenger bundet av konvensjon eller forventinger utover de man selv velger. I ektevielsens sakrament sier mannen og kvinnen «ja» til å inngå i et livsfellesskap. De trenger å holde i bevissthet, både hver for seg og sammen, at kjærlighet er den forvandlende kraft i livet. Og at Kristus har denne kraften som en del av sitt vesen. Gjennom livets gleder og utfordringer kan begge finne frem til dette forsonende og belivende element i samlivet med den andre. Å danne og å bygge dette fellesskap gjennom ekteskap er det felles mål som begge bekrefter ved å motta ekteskapssakramentet.

Forberedelsen

I tiden før ektevielsen føres samtaler mellom paret og presten. I samtalene går man sammen gjennom de forskjellige aspekter av vielsesritualet. Temaer som blir berørt her kan være innholdet av ritualteksten, bruk av Kristusbilde som står på et bord foran paret og symbolene som blir brukt under vielsen - ektevielsesringene og to trestaver som blir bundet sammen i form av et kors.
Prestene i Kristensamfunnet avstår fra å benytter seg av vigselsretten. Dette tydeliggjør skillet mellom ekteskapets rettslige og åndelige aspekter. Et par som inngår ekteskap i Kristensamfunnet skal derfor sørge for at de inngår en sivil ektevielse før ektevielsen i Kristensamfunnet.

I forkant av ektevielsen og gjerne tidligere på samme dag kan paret sammen med forloverne delta i Menneskevielsens handling.

Ektevielsen

Paret velger to forlovere til bryllupet. Disse bevitner bekreftelsen som en åndelig realitet som paret gir hverandre. De er vitne til beslutningen disse to menneske gir hverandre om livets fellesskap. Under ektevielsen mottar paret ringer fra hverandre. Disse representerer det forenende og utlignende element som skal bringe dem sammen og gi dem kraften å danne et livsfellesskap. Under ritualet henvender presten seg til paret i en tale som viser hen til betydningen av dette øyeblikk.

Ektevielsen kan bekreftes og fornyes etter 25 og igjen etter 50 år. Da blir ritualet feiret igjen.

Ekteskapssakramentet henvender seg til mann og kvinne. Par av samme kjønn kan velsigne deres forhold i et eget ritual – velsignelse av par av samme kjønn.

Velsignelsen for likekjønnete par

Mennesker av samme kjønn kan bekrefte deres forhold foran alteret i form av en velsignelse. Denne velsignelsen er en kultisk handling. En forberedelsestid, i samtale med en prest, går forut for velsignelsen.

Velsignelsen for par kan bestå av tekster fra både Det gamle og Det nye testamente. Det leses også bønn. Presten holder en tale for paret i anledning dagen. Musikk og sang ledsager denne kultiske handlingen.

John Rawcliffe
Bergen, mai 2017